En gang i tiden kjente jeg en mann. I dag fant jeg ut at han har gått over til den andre siden.
Hvil i fred,Nils Mann
Engang i tiden kjente jeg en mann. En som jeg var på skrivekurs med. Skrivekurset var på Bøler Bibliotek. Det er der jeg bor nå, på Bøler.
Nils satte Bøler på kartet for meg. Selv om jeg hadde kjørt dit et par ganger i forbindelse med jobb, og henting av ungdom, mens jeg jobbet i barnevernet.
Jeg og Nils, vi fant tonen. Vi møtes fra tid til annen. Vi drakk kaffe eller pils, skravlet om livet, delte skriverier, snakket om kunst og angsten. Vi pratet rett og slett om alt mellom himmel og jord. Det som opptok oss der og da.
En dag invitere han meg og min sønn til hytta si. Hytta hans var på Tvedestrand. En norsk Sørlandsby med mye hav og vakker natur.
Der omdøpte jeg han til en sur gammal mann. Han var enig med kallenavnet.
Nils var morsom, hadde svart humor, kunne den lekne kunsten med ord, Han var givende og krevende. Enebarnet, skapt av to kunstneriske foreldre. Han var mannen med en meget fargerik CV.
Jeg og Nils, hadde kontakt inntil vi ikke hadde. I dag, mens jeg drepte litt tid I Sevilla før jeg skulle ta bussen videre til Lisboa tok jeg turen innom hans Facebook side. Det var lenge siden jeg hadde hørt noe fra ham. Det var da jeg oppdaget at han hadde gått bort.
Å lese om hans bortgang gjorde noe med meg. Denne gangen satte han det skjøre uforutsigbare livet på kartet. Jeg måtte skrive om han, og dele en av hans dikt.
Dikt av Nils Amund Raknerud
Selv om jeg ikke trodde jeg ville skrive noe før gåturen min, Camino Portuguese, valgte jeg å ta meg tid til dette.
For å hedre livet og døden. Det som vi alle er en del av. For ingen av oss slipper unna døden eller livet på andre siden. Avhengig av hvordan vi ser det.
For å ære og hedre Nils Amund Raknerud. Nils mann, nå vet du mer om livet på andre siden enn oss på jorda. God reise videre!!
No comments:
Post a Comment